From Newsgroup: rec.music.classical

<div>Das Krisenbewusstsein des aufgekl|nrten B|+rgertums gr|+ndete auf verschiedenen Aspekten. So forderte es den Staat nicht direkt, sondern indirekt heraus; dabei begriff es diesen scheinbar unpolitischen, tats|nchlich aber h||chst politischen Prozess als moralisches Gericht, dessen Urteil die k|+nftige politische Entwicklung vorwegnahm. Die Krise wurde verschleiert und dadurch weiter versch|nrft. Die utopische Geschichtsphilosophie hatte die Aufgabe, die Verschleierung zu verschleiern und auf die Zwangsl|nufigkeit der geschichtlichen Entwicklung hinzuweisen, an deren Ende der Sieg der Moral stehen sollte. Sie sah im Umsturz das nat|+rliche Ergebnis des geschichtlichen Prozesses, der von Vernunft, Fortschritt und Moral gesteuert wurde. Selbstkritik war ihr vollkommen fremd.</div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div>koselleck kritik und krise pdf download</div><div></div><div>Download File: https://t.co/GNIwB4ifa7 </div><div></div><div></div><div>Trotz der breiten Akzeptanz des neuen Massenkonsums in der Gesellschaft verstummte die Kulturkritik in den 50er-Jahren nicht. Klagen |+ber Vermassung, Konsum und Amerikanisierung wurden immer lauter. Die Kritiker beklagten die allzu oberfl|nchlichen Gen|+sse und Vergn|+gungen der Mehrheit. Zugleich herrschte die Bef|+rchtung, man lebe nur in einer kurzen Ruhephase zwischen dem Zweiten und einem Dritten Weltkrieg.</div><div></div><div></div><div>I avhandlingen Kritik und Krise hevder Koselleck at samtidens forst|Nelse av politikk har blitt farlig depolitisert av opplysnings-utopisme: En reaksjon p|N absolutismen (den hobbesianske staten) som selv var en reaksjon p|N religionskrigene under reformasjonen. Koselleck f|+lger her tett opp til Carl Schmitts argumentasjon i Leviathan in der Staatslehre des Thomas Hobbes, og hevder blant annet at absolutt-staten hadde gjort moral til et strengt privat anliggende og sp|+rsm|Nl om individuell d|+mmekraft, og dermed ugyldiggjort den moralske bevissthetens rolle i den politiske beslutningstakingen. Dermed stilnet de religi|+se borgerkrigene, og den tidligmoderne, sentraliserte staten vokste fram, og formidlet et snevert, klart og autorit|art begrep om politikk som monopolisering av legitim vold, samt garantisten for lydighet, sikkerhet og orden. F|+lgelig tilrettela absolutt-staten ogs|N for den private sf|arens |+kte makt, ved |N foreskrive en viss grad av individuell frihet. Disse private moral-sf|arene ble n|aret av opplysningen (s|arlig gjennom De l|ardes republikk, samt borgerlige, ikke-politiske hemmelige samfunn som Illuminatus og Frimurerne), og ble konsolidert rundt en selvforst|Nelse som framvoksende borgerlig Samfunn gjennom det 18. |Nrhundret. Samfunn utgjorde s|Nledes en demaskerende makt som holdt i hevd kritikken mot den etablerte politiske autoritarismen, og skulle etterhvert komme til |N utfordre staten, men p|N en apolitisk, utopisk m|Nte. I samme slengen ble de etablerte politiske samfunnene bed|+mt etter m|Nlestokker som i liten eller ingen grad tar i betraktning begrensningene som politikerne uvegerlig m|N forholde seg til, skriver Victor Gourevitch i sitt forord til den engelske oversettelsen av Kritik und Krise, m|Nlestokker som dermed etter alle politiske hensikter blir utopisk. Problemet er at de moderne ideologienes moralisme og utopisme er rent spekulative, og tilbyr ingen reelle alternativer til r|Ndende institusjoner og praksiser. Dermed har opplysningens anti-statisme skapt en form for permanent krise; et tilbakefall til en slags ideologisk borgerkrig; som kulminerte i varig politisk instabilitet, i s|ardeleshet 20. |Nrhundre-fenomener som Sovjet og nazi-totalitarianisme, og den kalde krigen. Koselleck hevder at politikk bedre kan forst|Ns ut ifra de offentlige tjenestemennenes, politikernes og embedsmennenes st|Nsted - som er innkapslet i de politiske institusjonene og immanent klar over deres begrensninger - heller enn ut ifra det angivelig upartiske perspektivet til filosofer og andre sosialkritikere.[14] Hans siktem|Nl er |N repolitisere samtidens politiske diskusjoner og tilf|+re dem en forst|Nelse for at konflikt er en uunng|Nelig del samfunnslivet, og en faktor i all politisk beslutningstaking. En argumentasjon som ikke er helt ulik den vi finner hos Carl Schmitt, Kosellecks kanskje viktigste mentor.[15][16]</div><div></div><div></div><div>Kosellecks beskrivelse av den opplyste offentlighet i Kritik und Krise har ofte blitt kritisert for |N v|are reaksjon|ar og anti-modernistisk.[17] En kritikk som i noen grad er velfortjent. Hans vektlegging av hemmeligholdet og hykleriet under 1700-tallets tyske opplysning, og opptattheten av opplysningen som kilde til kritikk og krise, har blitt lest som en overdrevent dyster tolkning av de moderne verdensbildenes opprinnelse. Eksempelvis st|Nr hans verker i sterk kontrast til arbeidene til J|+rgen Habermas, hvor opplysningen holdes opp som selve glansbildet p|N demokratisk og deliberativ politikk.[18] Andre igjen har insistert p|N at anklagene mot Koselleck er overdrevet, og at han snarere fors|+ker |N p|Nkalle en mer refleksiv og realistisk bruk av politiske og sosiale konsepter.[19]</div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div>The Weltwirtschaftskrise or Great Depression that began in 1929 was the biggest economic disruption of the twentieth century and has occupied economic and general historians alike.[42] They begin by establishing the sequence of events in the crisis that started with the primary price collapse, gathered speed with the stock market crash on Wall Street, and eventually overwhelmed Europe with the rapid withdrawal of American loans that stalled the cycle of German reparation payments and Inter-Allied debt service, ushering in a drop in industrial production in Germany and United States by almost half and skyrocketing unemployment.[43] In addition, they debate the causes of the crisis as well as the effect of contemporary policies on its development, above all deflationary and austerity measures.[44] While these discussions depend on assumptions that are controversial in economics and economic policy, most historians do not go into the technical details and intricacies of economics. They are interested instead in the effects of economic crises on political, social, and cultural developments. For example, they describe the Great Depression as the prime cause for the rise of National Socialism and the destruction of the Weimar parliamentary system.[45] Moreover, the economic crisis has been held responsible for almost every social development and any kind of intellectual utterance during that period.[46] The same holds true for the economic crisis of the 1970s, which has recently become a focus for historians.[47]</div><div></div><div></div><div>Trying to attain more precision and going back to the original meaning of crisis seem to be a helpful way to distinguish it from other concepts such as "problem," "impasse," "decline" or "deterioration." Helga Scholten, for example, defines crisis as "an exceptional state, which demands decisions to provide an opportunity to make something better or worse, or at the very least different."[87] This understanding presupposes the always dubious definition of a "normal state" endangered by an unusual problem, the solution to which returns us to a modified version of the original condition. The approach also implies a sequence of developments: origin, escalation, point of decision and resulting outcome. This may be a way to capture the much-discussed Vereinigungskrise, but it is questionable whether it can serve as a general model of crises. Any viable definition would have to involve assumptions of some kind or another about the normal course of events, an exceptional period of tension in which at least two different outcomes are possible, and a solution in the form of a new state of affairs.</div><div></div><div> dd2b598166</div>
--- Synchronet 3.21a-Linux NewsLink 1.2